Likviditetsstyring: slik får du kontroll på kontantstrømmen
Hva er likviditetsstyring?
Likviditetsstyring er arbeidet med å sørge for at bedriften til enhver tid kan betale forpliktelsene sine: lønn, leverandører, MVA, skattetrekk og avdrag. Det handler om å vite hvor mye penger som kommer inn og går ut hver måned fremover, og å sette inn tiltak før kontoen blir tom, ikke etter.
Likviditet og lønnsomhet er to forskjellige ting, og forvekslingen er en klassisk årsak til konkurs. En bedrift kan vise overskudd i resultatregnskapet og likevel mangle penger til lønn, fordi inntektene står som ubetalte fakturaer mens kostnadene forfaller kontant. Motsatt kan en bedrift med underskudd overleve lenge med god likviditet.
Kjernen i likviditetsstyring er derfor kontantstrømmen: når pengene faktisk beveger seg, ikke når inntekten bokføres. Verktøyet er et likviditetsbudsjett som rulleres løpende, og disiplinen er å oppdatere det når virkeligheten endrer seg.
Hvordan lager du et likviditetsbudsjett?
Et likviditetsbudsjett settes opp per måned, tolv måneder frem, og viser inngående saldo, innbetalinger, utbetalinger og utgående saldo. Slik bygger du det:
- Start med bankbeholdningen i dag. Reell saldo, ikke bokført resultat.
- Legg inn innbetalingene når de faktisk kommer. En faktura med 30 dagers frist sendt i mars, er penger i april, og erfaringen viser at noen betaler senere.
- Legg inn alle utbetalinger på forfallsdato. Lønn og arbeidsgiveravgift, husleie, varekjøp, forsikring, avdrag og renter.
- Husk de store terminene. MVA annenhver måned, forskuddsskatt, feriepenger i juni og ekstra lønnskjøring i desember. Det er disse toppene som velter bedrifter med tynn margin.
- Rull budsjettet hver måned. Erstatt prognose med faktiske tall, og skyv horisonten én måned frem. Et likviditetsbudsjett som ikke oppdateres, er utdatert etter uker.
Ligger regnskapet à jour i et skybasert system, kan store deler av dette automatiseres: forfallslister på kunde- og leverandørsiden er allerede prognosen for de nærmeste ukene.
Hvilke nøkkeltall måler likviditeten?
To nøkkeltall går igjen i bankens og styrets vurdering:
- Likviditetsgrad 1: omløpsmidler delt på kortsiktig gjeld. En vanlig tommelfingerregel er at tallet bør ligge over 2, som betyr at bedriften har dobbelt så mye i kasse, fordringer og varelager som den skylder på kort sikt.
- Likviditetsgrad 2: omløpsmidler uten varelager, delt på kortsiktig gjeld. Bør etter samme tommelfingerregel ligge over 1. Dette tallet er strengere og mer relevant for butikk og e-handel, der varelageret ikke kan betale regninger før det er solgt.
Tommelfingerregler er utgangspunkt, ikke fasit: en dagligvarebutikk med kontantsalg tåler lavere likviditetsgrad enn en entreprenør som venter seksti dager på oppgjør. Følg derfor utviklingen i egne tall over tid fremfor å jage en universalgrense. I tillegg bør du følge gjennomsnittlig kredittid på kundefordringene, altså hvor mange dager det faktisk tar før kundene betaler.
Hvilke tiltak bedrer likviditeten raskt?
De mest effektive tiltakene ligger i arbeidskapitalen, pengene som er bundet mellom innkjøp og innbetaling:
- Fakturer samme dag som leveransen. Hver dag mellom levering og faktura er en rentefri kreditt til kunden.
- Stram inn betalingsbetingelsene. Fra 30 til 14 dager der markedet tillater det, og forskudd eller delbetaling på større oppdrag.
- Sett purring i system. Automatisk påminnelse ved forfall og purring kort tid etter, hver gang.
- Forhandle leverandørbetingelser. Lengre kredittid hos leverandør frigjør kapital uten å låne.
- Trim varelageret. Ukurante varer er innelåst kapital, realiser dem og kjøp smartere inn.
- Sett av MVA og skattetrekk løpende. Skattetrekk skal stå urørt, og MVA-terminen kommer uansett. Egne avsetningskontoer fjerner de verste overraskelsene.
- Etabler kassekreditt i gode tider. Rammen er billigst og lettest å få når du ikke trenger den akutt.
Når bør du søke hjelp med likviditetsstyringen?
Tre signaler tilsier at likviditetsstyringen bør profesjonaliseres: du utsetter regninger for å få lønnen ut, du blir overrasket av MVA- eller skattetrekksforfall, eller du vet ikke hva bankbeholdningen vil være om tre måneder. Alle tre er varsler om at bedriften styres på saldo, ikke på prognose.
Hos Smart Økonomi setter vi opp rullerende likviditetsprognoser og budsjetter som en del av likviditets- og budsjettrådgivningen, bygget på de samme tallene vi fører i regnskapet. Trenger bedriften finansiering i tillegg, har vi en egen guide til lån og finansiering for butikk, e-handel og servering. Rådgivning og regnskap leveres til fastpris.
Vanlige spørsmål om likviditetsstyring
Hva er forskjellen på likviditet og lønnsomhet?
Lønnsomhet måler om bedriften tjener penger over tid, og leses i resultatregnskapet. Likviditet måler om bedriften kan betale regningene sine akkurat nå, og leses i kontantstrømmen og bankbeholdningen. En bedrift kan være lønnsom og illikvid samtidig, og det er likviditetsmangelen som utløser konkurs.
Hvor langt frem bør et likviditetsbudsjett gå?
Tolv måneder rullerende er standard for små og mellomstore bedrifter: langt nok til å fange sesongtopper, feriepenger og skatteterminer, kort nok til å være konkret. Bedrifter i anstrengt likviditetssituasjon bør i tillegg styre på en ukesprognose for de nærmeste 8 til 13 ukene.
Hva er en god likviditetsgrad?
Tommelfingerregelen sier likviditetsgrad 1 over 2 og likviditetsgrad 2 over 1, men riktig nivå avhenger av bransje, betalingsbetingelser og sesong. Trenden i egne tall er viktigere enn en universalgrense: faller likviditetsgraden kvartal for kvartal, er det et varsel uansett nivå.
Kan regnskapsføreren overta likviditetsstyringen?
Regnskapsføreren kan sette opp likviditetsbudsjettet, rullere prognosen mot faktiske tall og varsle når terminer og topper nærmer seg. Beslutningene, som å endre betingelser, søke kreditt eller utsette investeringer, ligger hos deg, men beslutningsgrunnlaget kan settes bort.